VANILJE-BOLLEBAKING

Fastelavns-søndagen opprant og jeg skulle for én gangs skyld være flink mamma og bake fastelavnsboller. Her skulle det ikke bare bli vanlige fastelavnsboller nei! Her skulle det tas igjen for alle de åra jeg ikke hadde vært flink mamma og slo like godt til med saftige vaniljeboller med kesam. Forøvrig en oppskrift datteren til ei venninne av meg har på mat-bloggen sin. 

Det er noen år siden jeg har bakt boller og vaniljeboller har jeg aldri prøvd meg på.

Satte i gang samtidig som jeg sang: "Å, du strever så for dine små du. Du har tusen ting å tenke på du."
En sang som min mor syntes passet på meg når jeg stullet og stelte med dukkene mine.

Melet kom fram, sukkeret likeså. Hvor i all verden skulle jeg bake ut deigen?
Vi har nemlig et tre-bord malt i grønn farge. Det er bare dét at når vi skulle bake til jul ble det sånne grønne flekker på deigen. Hvor kom dét ifra tro?

Fargen er det ikke noe i veien med, men det smaker kanskje så godt av treflass? Hmmm.... Kanskje det ikke smaker noenting i det hele tatt? Men og det er et stort MEN: Hva skal vi svare hvis noen lurer på hva det grønne i kakene er? Konditorfarge? I ALLE julekakene? Ja, hvorfor ikke? Er det noe galt med grønn farge da? Det er vel bare tegn på kreativitet det vel?

Du synes ikke det? Nei, det syntes ikke vi heller. Derfor valgte vi å hive deigen og lage ny.

Nå baker vi rett og slett alt ut på stekebrettet. Litt upraktisk kanskje da vi bare har ett stekebrett å steke kakene på foruten langpanna da, men jeg synes bunnen er så tykk på den at jeg ikke er sikker på om småkaker blir ordentlig stekt på undersiden.

Derfor bruker vi altså stekebrettet både til utbaking og steking.

Det går så fint så. Det som ikke gikk så greitt var bollebakinga. Ikke med vaniljekrem INNI i hvert fall.

Så på God Morgen Norge her om dagen (som den morgenfuglen jeg er) og der stod jammen Aleksander Rybak sammen med kokke-Wenche og bakte vaniljeboller. 
Skal jammen si han strevde med å få vaniljekremen inni bollene. "Ja ja", tenkte jeg. Han er jo ikke så gammel i gamet enda. Ikke i kokke-gamet i hvert fall...  Han har jo ikke så mye erfaring han, stakkars. Ikke rart han sliter. Men én ting likte jeg og det var når han sa: "Jeg må bare vaske hender. Det har jeg lært av min mor!"
Flott sagt, Aleksander! Der ble du min sjelevenn! Sånne gutter skal moder Norge ha! Jenter óg for den saks skyld.
Leser barna mine dette kjenner de seg godt igjen. Det evige maset om vasking av hender. Det kommer de til å "høre" når jeg er borte fra jordens overflate også. "Har du vaska henda dine nå da"? "Husk å vask hender da, gutten min"!

Gikk så iherdig igang med bakinga. Når deigen stod til heving satte jeg igang med vaniljekremen. Nå skal jeg innrømme at jeg hadde tenkt å kjøpe ferdig vaniljekrem i butikken, men det var ikke mer igjen. Ikke fløte heller for den saks skyld. Tydeligvis var det flere som hadde tenkt å bake boller til fastelavn. Mange skulle nok sikkert ha krem inni også. Det er godt det. Hvorfor laget jeg ikke dét i steden? Sikkert fordi de ikke hadde mer fløte igjen. Egentlig var det fordi jeg i utgangspunktet hadde bestemt meg for at jeg skulle prøve bollene til Lene for de så utrolig fristende ut på bildet på bloggen hennes.

Lene lager vaniljekremen fra bunnen av med ordentlige vaniljestenger med frø i. Jeg kjøpte sånne jeg også som den ordentlige husmoren jeg er....

Tenkte bare at hvis tiden ble knapp så var det jo lurt å ha ferdig vaniljekrem i bakhånd som en plan B kan du si, men når de ikke hadde mer igjen av den så kjøpte jeg to poser med vaniljesaus. Denne kan du bare ha litt mindre melk i så blir det krem i steden. Prøvde å lese bak på posen i butikken, men hadde glemt brillene hjemme. Syntes jeg så ordet "fløte" og det var de jo utsolgt for. Fikk øye på en ungdom i butikken. Ei jente som nesten er min nabo. Går i hvert fall forbi der de bor med bikkja hver dag. Hun kunne fortelle meg at det gikk fint uten fløte. Den skulle man ha i hvis man skulle lage bløtkake med vaniljekrem i. 

Det var jo fint. Så lettvint. Uten koking óg. Dette skulle gå bra...

Problemene oppstod da jeg skulle ha vaniljekremen INNI bollene. Hadde Aleksander Rybak problemer så var det bare en bagatell i forhold! Han slet jo stort sett bare med den første. Det gikk i hvert fall bedre etterhvert.
"Det går bedre og bedre dag for dag" osv... Det gikk ikke bedre bolle etter bolle. Ikke for meg i hvert fall. 

Til slutt prata jeg med vaniljekremen. "Vær så snill!  Ikke tyt ut nå!  Bli inni bolla"!  Det er om å gjøre å være rask! Brett igjen bolla så fort du kan! Fortere enn lysets hastighet! Fortere enn du kan blunke for det må du i hvert fall ikke ta deg tid til hvis den hersens kremen ikke skal TYTE UT!

Til slutt kapitulerte jeg. Kremen vant! "Den er grei", sa jeg. "Du skal få vilja di".  Om du ikke vil ligge INNI så skal du i hvert fall ligge UTENPÅ! Vi kom til et kompromiss. Vaniljekremen skulle slippe å være innestengt. Den skulle få skinne gult som sola utenpå så alle kunne se dens gyldne farge! Nå kom den til sin rett. At jeg ikke hadde forstått dette tidligere. Den ville bare bli sett!  ;)

TUR MED BIKKJA

Det første jeg gjør om morra´n, etterat jeg har satt i gang trakter´n , er å gå en liten tur med bikkja. Jeg roper på Beethoven, som han heter, men han kikker bare på meg. Jeg roper igjen det magiske ordet : " TUR", men han blir bare stående og se på meg med dét blikket. Til slutt kommer han nølende og legger seg ned på gangen.

Jeg skal til å ta på meg støvlene, som tar sin tid å få på, da jeg kommer til å tenke på at mobilen må jeg jo ha med.

Hvor er nå den da, tro? I stua, kanskje? Fikk en telefon i stad og gikk og vandra fram og tilbake mens jeg prata. Kanskje den er på kjøkkenet? Nei, nå husker jeg det. Mens jeg snakka i mobilen gikk jeg opp i 2. etasje på soverommet for å hente et brev som jeg skulle poste mens jeg gikk på tur med bikkja.
Jeg strener opp i 2. etasje, går inn på soverommet og der oppi veska må brevet ha ligget da jeg tok det ut mens jeg prata i mobilen.

Jo, nå kommer jeg på det.

Tenkte at det var lurt å gå på toalettet før jeg gikk på tur med bikkja så jeg la jo selvsagt ifra meg mobilen og brevet.

Jeg går inn på badet. Finner ingen mobil og ikke noe brev. Så kommer jeg til å tenke på at jeg kan jo bare  ringe til mobilen fra hus-telefonen.

Går så ned i 1. etasje. Tar opp røret og ringer. Endelig finner jeg mobilen. På gangen. Under vottene som jeg tok opp for å ta på meg da jeg kom på at jeg skulle ha med lommeboka.

Lommeboka! Hvor er DEN? Den pleier å ligge sammen med mobilen. Sånn at jeg vet hvor jeg har de viktigste tingene hen!
Greitt å ha orden i sakene vettu....
Lommeboka lå der mobilen lå, men hvor lå mobilen FØRST? I stua tro eller på kjøkkenet? Har både lommeboka og mobilen på soverommet om natta, men tar de med ned i 1. etasje når jeg står opp.
Da må lommeboka ligge nede. I 1. etasje. Men HVOR? LETER OVERALT.

Kommer på brevet som jeg skulle sende og som jeg lette etter da jeg skulle finne mobilen som jeg trodde var i 2. etasje.

Går opp i 2. etasje. HVA var det jeg skulle opp hit å gjøre? Kan ikke komme på hva jeg skulle hente.

Går ned igjen og kommer på at jeg burde ta med lommeboka for en av sønnene mine kommer snart hjem og han har ikke nøkkel så jeg kan ikke låse døra.

Til slutt tenker jeg som så at hvis ikke jeg finner lommeboka så finner sikkert ikke en eventuell tyv den heller.
Innbruddstyv kan jeg ikke kalle ham for jeg får jo ikke låst døra så han behøver ikke å bryte seg inn. Men denne eventuelle tyven finner vel ikke mer enn jeg gjør og dessuten skal vi jo bare gå en liten tur før frokost.

Husker at det var noe viktig jeg skulle opp å hente i 2. etasje, men ikke hva det var....

Nei, nå får vi gå...

HVOR ER BIKKJA?

Han har gått inn igjen for å spise frokost. Maten hans pleier jeg å ha oppi skåla hans før vi går ut. Så kan han spise den straks han kommer inn. For vi skal jo på en lengre tur etterat han har spist. Han må bare late vannet først. Det er jo lenge siden kveldsturen.
Da kan jeg like godt ta meg en kopp kaffe mens han spiser. Etter 3 slurker kaffe er han ferdig.

DA GÅR VI. "KOM DA, BEETHOVEN"!

Men hvor er HALSBÅNDET?
Det har jeg jo selvsagt på en fast plass ute i gangen. Hengende på en krok til og med. Faste plasser er viktig!

Kan jeg ha lagt det fra meg da jeg skulle på toalettet når jeg var oppe i 2. etasje for å finne noe viktig som jeg skulle ha med meg samtidig som jeg lette etter mobilen?

HVOR kan det ligge tro?

Halsbåndet altså....

Beethoven er litt nølende når jeg endelig sier at nå skal vi ut på tur, men jeg lurer på om vi ikke har :

VERDENS MEST TÅLMODIGE BIKKJE!

                           :)


"Er du sikker på at vi skal på tur nå?"